Den døde gjerdesmetten

(innlegg på oddrane.no )

På slike dager er det ofte vi tenker litt på Stephen Island gjerdesmetten fra New Zealand. Den stakkars gjerdesmetten kunne ikke fly. Dette er et handikap for en fugl. På en øy utafor New Zealand hadde likevel Stephen Island gjerdesmetten karret seg gjennom evolusjonen så vidt det var og skapt seg et hjem. Den hoppet rundt på øya og smatt antagelig gjennom gjerdelignende hindringer. Den hadde det som plommen i egget.

Inntil fyrvokter David Lyall flyttet til øya i 1894, that is.

Lyall ble nemlig det siste mennesket som noensinne skulle hvile sine øyne på den sjarmerende, om enn utviklingsmessig mirakuløse sangfuglen. Lyall hadde nemlig med seg en katt. Antagelig en feit, innful jævel av en rødhåra katt. I løpet av et par sommeruker i 1894 begynte nemlig katten, la oss kalle den Morgan, å fange gjerdesmetter. De var jo enkel fangst for en slu katt som Morgan i og med at de aldri kom mer enn sju cm fra bakken i sine haltende og skvettende forsøk på å unnslippe det nyinnførte rovdyret.

Stolt som en katt brakte Morgan sine bytter tilbake til fyrvokterens tram. Der lå så gjerdesmettene til fyrvokteren oppdaget dem.

Lyall gjorde så det eneste rette som den gode fyrvokter og amatørfuglekikker han var. Han sendte disse rare, døde fuglene per pakkepost til det britiske ornitologiske samfunn i London hvor de ble katalogisert som en ny fugleart.

Men gleden var kortvarig.

Det tok nemlig ikke lang tid før den søttende gjerdesmetten lå på trammen til fyrvokter David. Det skulle vise seg å være den siste. Den bittelille haltende stammen av gjerdesmetter på Stephen Island var blitt utryddet av fyrvokterens fete katt på få uker.

Stephen Island gjerdesmetten var dermed endelig fjernet fra evolusjonsstigen, verden hadde mistet den eneste kjente sangfuglen som ikke kunne fly og David Lyall hadde skaffet seg ornitologiens mest forhatte katt. Nest etter den sagnomsuste Katten fra Baskerville selvsagt, men det er en annen historie.

Da var det sagt, vi håper du koser deg med resten av året her på Oddrane.no, så ses vi igjen 1. januar. God jul, lykkelig advent, fortreffelig Hanukkah og ha en glitrende solvervsseremoni!

Til alle dere fra alle oss, der altså.